Det føles litt meningsløst å ha en blogg og aldri skrive på den. Det er mye og mangt som skjer i livene våre, både med små og store. Vi har familie langt borte, og venner enda lenger borte, og alle disse savner vi. Vi vil at de skal få et glimt av oss, om enn ikke så regelmessig. Derfor fortsetter bloggen - i rykk og napp...
Høsten har vært travel, slik høst ofte er. Marianne har begynt å studere i tillegg til jobb - det er krevende og veldig gøy! Vi lever godt på minnene om en lang og deilig sommer. Fyllt av store og små begivenheter, og fantastisk påfyll av solrike dager.
Og ett av sommerens høydepunkt var bokstavelig talt høyt...
Og ett av sommerens høydepunkt var bokstavelig talt høyt...
Hedvig og Marianne klatret sammen med Ylva, Henrik, tante Gunnhild og onkel Harald, til topps på Galdhøpiggen!
Estin fikk også sin første 2000-topp ved å bestige Kyrkja. Imponerende arbeid i den bratte ura av 4-åringen vår! Det går gjetord på Leirvassbu om at han er den yngste som har gått opp på egne ben:)
